Garnets historie
Fra sau til garn: en historie på tusenvis av år
Ull har kledd mennesker i årtusener. Her er en kort reise gjennom hvordan sauen ble temmet, hvordan garn ble spunnet, og hvordan strikketradisjonen vokste fram i Norge.
Sauen temmes i Midtøsten, trolig i området rundt dagens Irak og Iran. De første tamsauene ga først og fremst kjøtt og melk. Pelsen var kort og hårete, mer lik en geit enn en moderne ullsau.
Gjennom generasjoner med utvelgelse får sauene tykkere og mykere ull som ikke faller av av seg selv. Ull blir et eget råstoff, og håndverket med å spinne tråd av fibre utvikles med enkle håndtak, såkalte tein.
Ullklær er i bruk over store deler av Europa. Fra Danmark kjenner vi eikekister med godt bevarte plagg i ull, blant annet fra Egtvedpiken fra rundt 1370 f.Kr.
Ull er helt sentralt i samfunnet. Vadmel, et tett vevd ullstoff, brukes til klær og handles som verdi. Seilene på vikingskipene var vevd av ull, og å spinne og veve var en stor del av hverdagen på de fleste gårder.
Spinnehjulet kommer til Europa og gjør det mye raskere å spinne garn enn med håndtein. Senere kommer rokken i bruk i norske stuer.
Strikking er blitt en bred folkelig tradisjon. I Norge utvikles kjente mønstertradisjoner, som selbuvottene fra Selbu i Trøndelag, og senere setesdalsgenseren og den norske lusekofta.
Spinnemaskiner og ullvarefabrikker gjør garn billigere og lettere tilgjengelig. Vi får ferdigspunnet garn i mange tykkelser og farger, og strikking går fra å være nødvendighet til også å være hobby og kunst.
Etter mange år med syntetiske fibre vender mange tilbake til ull: et naturlig, fornybart og langlevende materiale. Interessen for håndarbeid, gjenbruk og kvalitet vokser.
Hvorfor er ull så spesielt?
Ullfibrene er krusete, og det gjør at de fanger små luftlommer som holder på varmen. Ull kan ta opp mye fuktighet uten å kjennes klam, og den holder seg varm også når den er litt fuktig. Fordi fibrene er elastiske, tåler ullplagg å bli brukt mye og tar gjerne form igjen. Med riktig stell kan et strikket plagg vare i mange år.
Norske sauer og norsk ull
I Norge har vi flere sauerasjer, blant dem den gamle norske spælsauen, som regnes som en av de eldste sauetypene i landet, og norsk kvit sau, som er den vanligste rasen i dag. Ulike raser gir ulike typer ull: noen er myke og fine, andre er sterke og slitesterke og passer godt til sokker, votter og yttertøy.
Fra ullteppe til nøste
Slik blir ull til garn, enten det gjøres for hånd eller på spinneri:
- Klipping: sauen klippes, vanligvis én eller to ganger i året.
- Sortering og vask: ullen sorteres etter kvalitet og vaskes for urenheter og for mye ullfett.
- Kartling: fibrene rettes ut og blandes til en jevn lunte.
- Spinning: fibrene tvinnes til en tråd.
- Tvinning: flere tråder tvinnes sammen for å gi et sterkere og jevnere garn.
- Farging: garnet kan fargelegges, historisk med planter som krapp, lav og indigo.
Se hva som ligger i butikken.